En fin ferie går mot slutten

Det er blitt lørdag, og den siste dagen på Tenerife for denne gangen,- men det blir forhåpentligvis ikke de siste. Men nå er det bra det er over,- det er slutt på penga, det er tomt i kjøleskapet og det er nå bare skvetter igjen på flaskene på hylla. Men det har vært en kjempefin ferie. Vi har slappet godt av samtidig som vi hele tiden har hatt noe å fylle tiden med. Nok er nok, nå er vi innforstått med at oppholdet er over og nå skal det bli godt å komme hjem til hverdagen.
Det har vært overskyet i dag og vi har spasert litt. Jeg har nå tatt Yarisen over til Epoca, og må huske og fylle opp tanken på turen tilbake. Vi må tidlig i seng i kveld, alle mobiltelefoner blir satt på alarm i natt kl. 03.45. Vi skal være på flyplassen senest kl. 05.10 og da skal bilen være levert til Avis. Spanair letter 07.10 og vi får håpe at piloten denne gangen både finner Rygge og tør lande der. Vi ønsker ikke noe gjentagelse av det som skjedde for 14 dager siden,- da han landet på Gardermoen og vi måtte fraktes i busser.
Når det gjelder julepresangen til Maria så er det gode nyheter, det ser faktisk nå ut som om en GT bare speeder opp arbeidet. Astri mener hun ligger meget godt an, det gjenstår hals og noe småtterier,- så nissen kommer nok til Maria.

Vi utforsker Los Gigantes.

Dagen startet med skyer, så vi jumpet inn i Yarisen og satte kursen mot Los Gigantes. Det er ca. 40 km opp dit, noe av veien går på autopistaen TF1 i 120, deretter går veien langs kysten via små fiskerlandsbyer som San Juan, Arena og Perto Santiago. Vi parkerte på et utsiktspunkt ovenfor Los Gigantes hvor dagens bilde er tatt. Fantastisk utsikt, se på klippene som stuper rett i havet. For kort tid siden kunne man lese at noen av skadet i et ras som hadde gått her. Byen er preget av bakke opp, og bakke ned,- utrolig kupert. Astri slang i seg en San Migual, selv om klokka ikke hadde passert 12,- sjåføren tok en cafe con letche.
Vi stoppet og spaserte litt på småsteder langs kysten før vi satte kursen sydover igjen. Vi hadde bestemt oss for lunch i Los Cristianos. Ved tidligere ferier der har vi regelmessig besøkt restauranten Fados (ligger i samme bygning som den Svenska Kyrkan). Her kvitterte vi ut en velsmakende lunch.
Nå var sola tilbake og vi dro hjem på terrassen for kaffe og Apricot Brandy,- litt soling og en dukkert i bassenget.

Nå sitter jeg alene og skriver dette på Cafe Epoca. Det er blitt tussemørkt. Jeg har gjort et vågestykke av verste sort,- jeg har sluppet Astri av ved handlestrøket rundt Santiago III med et blankpolert MC kort. Hun skulle sjekke julegave-utvalget. Jeg har flere ganger minnet henne om vekt-limiten på Spanair hjem.

Onsdag.
Med onsdag kom skyene, det var fortsatt godt og varmt, men det var sjeldent sola stakk fram. Vi slappet av, tok en spasertur og spiste senere lunch på terrassen. I dag ble det enkelt med en tomatsuppe (med en dash gin), Rioja vinen i dag var Campo Viejo (av Tempranillo druen) og vi avsluttet med kaffe og Aprikot Brandy likøren (som vanlig). På ettermiddagen (etter god hvile) startet jeg Yarisen og dro over til Cafe Epoca for å lese siste nytt. Nå ville Astri være med, jeg hadde ofte fortalt om den gode cappucinoen og donuten de hadde der borte at nå ville hun selv teste dette. Hun var enig. På kvelden praktiserte vi spisepinnene igjen med et besøk hos våre venner på Hua Fu, de som reklamerer med 40 retters buffet. Alt for mye mat, men godt er det.

Torsdag.
Når jeg skriver dette er det torsdag kveld. I dag har det vært skyfri himmel fram til kl. 15 og vi har for det meste sittet i sola for å få litt farge. Flaut å komme hjem og være helt bleike. Oppsøkt bassenget når det heter som verst. Astri har gjort en kjempeinnsats i dag, det har blitt mange, mange nye cm. på julepresangen til Maria. Vi hadde planlagt tur med Yarisen til Los Gigantes i dag, men det er rett og slett for varmt til å farte rundt. I bilen er det jo kjølig, men så fort du kommer ut blir du slått overende. Vi ser an været i morgen.

Fin tur til toppen av øya.

Etter en god frokost i går startet vi Yarisen og la ut på en dagstur mot de store høyder. Vi skulle besøke Parque Nacional de las Canadas del Teide. Fjelltoppen på vulkanen Teide raver 3718 m over havet. Den er Spanias høyeste fjell. Vi valgte å kjøre nordvestover mot Los Gigantes å bestige krateret fra vestside. Vi kommer da gjennom området Cuevas Negras med den sort-sorte lavaen. Fantastisk skue, dette er månelandskap. Filmer som Apenes Planet og Star Wars skal være spilt inn her. Videre kjørte vi langs kraterkanten nordøstover (på ca. 2200 m.), hele tiden ser vi den ruvende toppen mot himmelen.
Etter en kaffe på en kneipe, startet vi turen mot havet igjen, nordover Orotava dalen, med dotter i ørene. Dette er øyas frodigste dal. Målet var Puerto de la Cruz, et kjent feriemål helt nord på øya. Etter å kjørt oss bort et par ganger (skulle ha tatt med Sofia, min GPS), fant vi enderlig en parkeringsplass nede ved havna. Bak torget ligger gamlebyen med trange gater, snirklede dører og vinduslemmer. Her ble det en sen lunch. I byen er det ingen strand, det er bygget store bassengområder.
Hjemreisen gikk via Santa Cruz og autopistaen TF1 sydover. Vi var tilbake kl. 18. Yarisen oppførte seg pent, og nå begynner det å bli litt bedre respons når man pusher på gassen.

Usikkert med reise.

Jeg er straks nødt til å innrømme at den reisa til Mexico jeg nevnte i går ser ut til å bli utsatt på ubestemt tid eller sannsynligvis avlyst. Astri er årsak til det,- hun påstår hun ikke hadde hørt (eller rettere sagt sett) alle detaljene i saken, og hun sier at den turen kan jeg bare glemme pronto. Vel, slikt kan det gå, jeg som brenner slik for den saken, men Zapatistene får da klare seg uten min hjelp.
I går var jeg en tur på flyplassen. Hadde bestemt meg for å leie bil for resten av oppholdet, så jeg dro til AVIS og gjorde en brukbar avtale. Leietiden på sykkelen går ut i dag, men med bil så skal vi få utforsket større områder,- og så håper jeg å bli mindre sår der bak. Det ble en Toyota Yaris, en grei bil for oss to. Den virker noe daukjørt, men jeg skal nok få blåst den rein. På TF1 er det 120, men da virker det som du har parkert, ser mest ut til at det praktiseres fri fart.
I dag ble det lunch på terrassen. Jeg serverte ristet brød med Jamón Serrano (skinke) og røkelaks. Skinken hadde jeg vært nede i supern og kjøpt og fått den oppskåret i litt tykke skiver, jeg liker den slik. Det er skinke av villsvin som gresser på slettene i baskerland i nord Spania. Røkelaksen har sitt opphav i et oppdrettsanlegg på vestlandet i Norge. Den har jeg hatt med i kofferten ned her. Jeg må ha røkelaks hver dag, det er som narkotika for meg,- bare mååå ha det. De som har fisket laks sammen med meg i Alaska vet at jeg også drar den med over dit,- må ha til frokost. Har et par ganger hatt problem med tollen i USA p.g.a. laksen (innførsel av mat/frukt er strengt forbudt), men de tenker vel at det bare kan være en dust fra Norge som drar med seg laks til Alaska,- og så lar de meg gå.
Været er nesten det samme, noen skyer har kommet, men ikke plagsomt. Temp er den samme høye. Marias kjole viser framgang, mønsteret er tilbakelagt og det går nå på stykket med striper. Således er det enklere med kombinasjonen GT og telling.

En viktig avgjørelse er tatt.

Det jeg har å fortelle i dag er ikke akkurat noen dagbok-notater fra vår ferie. Jeg vil informere om en avgjørelse jeg nå har tatt etter lengre tids overveining, og dette vil nok komme som en stor overraskelse på mange. Når man ligger ved bassengkanten her nede så får man god tid til å tenke gjennom ting.
Under min reiseaktivitet hos min forrige arbeidsgiver Ring-Master AS ble jeg kjent med Zapatistene, en liten frigjøringsgruppe i Mexico. De arbeider for mayaindianernes rettigheter. Fram til 1960 tallet levde denne folkegruppe upåvirket av andre kulturer, men er nå meget utsatte etter at staten har startet oljeleting i området samt at regnskogen hogges for å gi plass til jordbruk og beite. Jeg har i flere år støttet Zapatistene økonomisk, men har nå sagt ja til en invitasjon om å delta mer aktivt. Jeg reiser over til Mexico like etter jul og vil foreløpig bli der ett år.
Som sagt, det har vært en vanskelig avgjørelse å ta, og noen vil sikkert si jeg er gal, men noen ganger i livet må man bare bryte tvert og gjøre noe man brenner for. Alderen er jo heller ikke på min side lenger, i går ble jeg pensjonist, så jeg føler at tiden er rett nå.
Jeg vil selvsagt gjøre det ytterste for å holde kontakten med kjente under mitt fravær.

Her kan du se et bilde av frigjøringsgruppa Zapatistene >>>>>

....

Shopping og høytid i Los Cristianos.

I går kveld ble det spisepinner på Hua Fu som planlagt. Det var helt greit, vi spiste lenge og vel som vanlig er når nordmenn inntar et buffet måltid. Jeg tror nok jeg var innom de fleste av de 40 rettene, jeg ble mett og tung. Så tung at jeg ikke kom på sykkelen i morges. Må bare innrømme at jeg skulket turen i dag. I dag er det søndag og vi er kommet halvveis i ferien. Søndag er en dag for marked, men også en dag for stillhet og ettertanke. Begge ting skjer i nabobyen Los Cristianos. Det er 1,5 times gange over dit. Her er det markedsdag hver søndag, men her ligger også den Svenska Kyrkan (sammen med Den Norske Sjømannskirke). Se på bildene og legg merke til hvem som prioriterte hva.
1,5 timers spasertur i denne varmen er ganske tøft, men vi hadde bestemt oss for å trimme litt. NB, vi gikk tilbake også. Til dere som kommer på julefrokost 2.dag jul, legg merke til bordene hos oss da,- de vil være pyntet med duker fra markedet i Los Cristianos. Jeg er ikke noen stor øl-drikker, men fy så godt det er med en kald øl når man svetter i varmen. Det ble flere stopp underveis. Tilbake igjen på hotellet bar det rett i bassenget, Astri cooler ned med VG i godstolen. For meg passer VG bedre sammen med en GT senere på kvelden. Fordøyer liksom letter alt det våset som står i den avisa da.
En liten oppdatering på dyrelivet her,- det ble to flate nattdyr på terrassen i morges, begge i desperate forsøk på å forsere dørstokken inn i stua.
Når det gjelder julepresangen til Maria, kjolen av Dalegarn med Gråtass mønster, så kan noteres svak framdrift i dag, men Astri påstår at hun har full kontroll. Det har litt med GT å gjøre, man kan lett komme ut av tellinga sier hun.

En avslappende dag.

Syklet i morges nordøstover ut av sentrum og over hovedveien TF1 for å komme litt opp i landskapet. Prøvde å ta et bilde av soloppgangen, men som dere ser ble det ikke helt det store. Det andre bildet er tatt i gata utenfor hotellet vår og jeg ønsker vise litt av veistandarden her. Som tidligere nevnt har vi feriert her på Playa de las Americas mange ganger, den første gangen for 20-25 år side. Vi så etterhvert at stedet var i ferd med å forfalle. For noen år siden bestemte myndighetene seg for å gjøre noe med det og det ble satt i gang en kjempe-oppgradering. Alle støvete to-felts veier ble gravd opp og det ble anlagt enveis-kjøring i de fleste gater. Se på bildet. Fortauene ble brede og steinsatte, det ble sådd, plantet palmer og oppsatt blomsterkasser (ofte med hibiscus). Fortsatt jobber man med prosjektet i mindre sidegater. Parkering i gatene er forbudt. Det kan være vanskelig å ta seg fram med bil, grunnet systemet med enveiskjøring,- men desto kjekkere med sykkel. Er det lenge siden du har vært her, ta en tur igjen, du vil ikke kjenne deg igjen. Den populære strandpromenaden strekker seg nå mer enn 2 mil, fra Los Cristianos i syd til nord på Fanabe stranden. Dersom man sammenligner med Gran Canary, så ser Puerto Rico/Arguiniguin områdene ut som en ”søppelplass” til sammenligning. Men jeg leste i en avis at nå skal myndighetene ta tak i det over der, man har allerede startet i Las Palmas. Dette har jeg fått betalt av Turisimo Tenerife SVD for å skrive.

Lørdagen har vært en avslappende dag. Vi har ligget mye ved hotellbassenget og det har blitt et par spaserturer. Stopp ved vannhullene er viktig, jeg har hørt at regelmessig inntak av væske er et must. Astri har en god-plass i kroken på terrassen, her kan hun sole seg, prate og strikke på kjolen til Maria samtidig. Det blir nye cm. hver dag,- den er planlagt som julepresang. Hun påstår at mine stadige forslag om påfyll av GT kan ødelegge denne planen. I kveld skal vi spise kinesisk, det er lenge siden sist. Vi har sett oss ut et sted, Hua Fu, med buffet meny med over 40 retter. Det bør holde.

Sitter som vanlig her på Cafe Epoca og skriver dette. Hadde et lite problem på veg hit, jeg ble angrepet bakfra av en moped. Han sneiet borti meg, men det var nok jeg som skjente litt ut. Balanse-evnen avtar nok utover ettermiddagen etter GT time. Her på Epoca har de fantastisk god cappucino og en donut av det ekstra søte slaget. Og så kan man altså benytte det trådløse nettverket.

Kamp på kjøkkenet.

I dag er en viktig dag, vårt kjære barnebarn Thea fyller 12 år og vi vil selvsagt gratulere!
Vi har spandert en ny mobil,- en slik med all mulig greier som er viktig for ungdommen. Hun har allerede vært på telefonen og fortalt hvor fin den er. Hun er i ferd med å legge inn musikk på minnekortet. Anne Grete på jobben hjalp meg med å finne den rette, hun vet alt om slikt.

I dag blir det en liten quiz på bloggen. Vet du hvilket levende vesen som utgjør det største volum, når man summer alle eksemplarer av arten på jorda.
Er det elefantene, hvalene ....??
Nei, nei , for å se svaret, klikk her >>>>.
Dette 300 mill år gamle nattdyret finnes nesten overalt på jorda, og også her på Tenerife – i morges var det en inne på kjøkkengulvet her. Det ble et helvetes leven. De er smarte kryp og gode til å smette unna, men den måtte til slutt bøte med livet under en Eurosko størrelse 44. Det sies at de kan krype under en sprekk på kun 1 mm. Det er viktig at de ikke får lagt seg opp i kofferten og blir med hjem, det ville ikke vært noe særlig å få de med til Jeløen. Vi får klare oss med iberiasneglene, jeg har nok problem med dem.
Igjen er det en strålende dag. Tidligere når vi har vært her i november så har temperaturen hatt en tendens til å falle noe på kvelden, men denne gang har utenpåtøy vært unødvendig.
Jeg var igjen ute og syklet i morges, det ble en times tur og da var det godt med en dukkert i bassenget før det ble frokost – speilegg og bacon på ristet brød. Jeg skjønner ikke helt, men mat virker å bli mer og mer viktig med alderen. Før i tiden spiste man for å overleve, nå skal det smake godt også og så koser man seg med maten. Men dette syntes jo på kroppsfiguren også.
Apropos mat, nå må jeg gi meg, jeg skal innom supern for å proviantere. Vi er gått tom for rioja-vinen El Coto. En god vin som også kan kjøpes hjemme. Jeg får kjøpe med meg noe mindre viktige artikler også, slikt som brød, vann etc.

Schweppes krisa avblåst.

Jeg kan like godt fortelle det først som sist,- Astri og jeg har flyttet fra hverandre. Dvs. jeg har flyttet ut av soveværelset her og ned på sofaen i stua. Vi er begge nå så slappe i ganen at støynivået er langt over hva som er forsvarlig med opphold i samme rom. Det hjalp, vi får begge sove, men vi lurer jo litt på om naboene kan høre dette levenet. Sofaen i stua er av det slaget som kan slås ut til en seng bare du vet hva du skal dra og hale i. Utrulig mekanikk, plutselig ble det en seng. Håper jeg klarer det samme i kveld.
I dag var jeg tilbake til normal tidsskjema igjen. Oppe før kl. 06.00,- pakka kamera og video i sekken og ut på sykkelen. Det var fortsatt mørkt og ikke en turist å se. Men det var deilig og friskt og det var en fin soloppgang å skue. Det var tydligvis starten på enda en fin dag.
Jeg har et lite problem med sykkelen, jeg vet ikke helt om det er meg eller sykkelen det er noe galt med. Men jeg blir ganske så sår der bak. Man sier det gir seg etter noen måneder, men det er liten trøst for meg her nede. Var tilbake på rummet i godt tid før frokost, i dag ble det egg og bacon.
Jeg må vel innrømmet at det å ligge ved bassenget eller på stranda ikke helt er min greie. Som godt er så slapper Astri av uten at jeg er tilstede. Hun soler seg, leser og strikker og på ettermiddagen spaserer hun som regel en tur. Jeg benytter sykkelen. Så ringes vi og treffes på en cafe eller pub nede i strøket.
I går kveld var jeg innom et marked på veg hjem og kjøpte noen store scampi. Fikk lyst til å lage litt ”chilli prawns” som forrett før vi gikk ut for å spise. Slang rekene i panna sammen med hvitløk (mye), chili og olje. Det ble en fantastisk fres på det hele og hvitløklukta la som en eim over hele hotellområdet. Den spredde seg i ventilasjonsanlegget, og jeg traff folk senere i resepsjonen som hadde tårer i øynene. Men godt var det,- vi spiste det med ristet loff - og mye ble det også. Vi måtte droppe hovedretten så senere ble det kun cappucino og Drambuie i hotellrestauranten Central Park. Der er ikke likør-målene 2 eller 4 cl. når man skjenker. Det ble en liten mugge med Drambuie.
Til slutt må jeg nevne at Schweppes krisa er avblåst. På en tur nordover i dag, ved Fanabe stranden (like ved hotell Jardines De Nivaria, hvor Sølvi og Knut bodde) oppsøkte jeg en større Spar forretning. De hadde 4 litersflasker med Tonic Indian Water i hylla. Jeg tok dem alle.

Nå på sykkel.

Fortsatt ikke en sky å spore. Var oppe før 07 i dag, har hatt en meget urolig natt. Det ble litt mye rødvin ++ i går og Astri ble litt slapp i ganen, og har snorket både på inn- og utpust med et volum som kan være mildt sagt forstyrrende. Som planlagt var vi på Tony Roma’s i går kveld og spiste spareribs. Dette er et kjempested for den som liker slik mat. Kjøttstykket var så stort at det hang utenfor tallerkenen. Jeg legger ved et par bilder som viser gildet. Det ble så voldsomt at vi måte ta taxi tilbake til hotellet.
Nå har jeg vært og leid sykkel. Det er en kjempefin måte å komme seg rundt i området på, her er det stort sett flatt. Det tar ikke mer enn 15 min å sykle over til Cafe Epoca med PC i ryggsekken hvor jeg sitter å skriver dette, og lesker strupen med en kald San Miguel. Det er ikke sykkelstier her så jeg må ta meg fram mellom vandrende turister eller ta sjansen på kjørebanen hvor det svært ofte blir lite klaring til utålmodige bilister. Men det går bra, litt spenning skal man jo ha i hverdagen.
Schweppes krisen vedvarer. Nå har jeg vært innom et par av de største supermarcado og alle hyller hvor Indian Tonic skal stå er tomme. Jeg fant noen boxer med light versjonen, men det blir ikke helt det samme. Det er jo mange engelskmenn her, og de må jo ha sin GT, så det er mulig de hamstrer.
Vi har vært på Tenerife mange ganger tidligere, også da i november, men aldri hatt slik varme som denne gangen. Takker være en liten bris er det levelig. Vi har ikke noe air conditioning i leiligheten så det blir svært varmt om kvelden og natta. Nå skal jeg sykle tilbake til hotellet og ta meg en dukkert i bassenget. Leste i VG i dag at det skulle bli mye nedbør hjemme på østlandet, så vær forsiktig med vannplaning. Det er ikke noe problem her. Vi kan kjøpe dagens VG før kl. 11 hver dag, så vi følger med på hva som skjer.

En kjempevarm dag.

Dagen startet med den samme store solen og det er viktig at man velger riktig faktor på kremen. Et par ord om leilighetshotellet vi bor på. Parque de las Americas er en liten lav bygningsmasse bestående av ca. 90 enheter. Det begynner og bli noe slitt, men det har de fleste fasiliteter man trenger. Det ligger i nordre delen av gamle Playa las Americas, svært nærme den populære Troya stranden. Det er nabo til Casino hotellet Gran Tinerfe (H10 kjeden). I går kveld inntok vi en lettere middag på hotellets restaurant, Central Park. Det er i ferd med å utvikle seg en krise på rom 56. Uten å lykkes har jeg trålet alle de nærliggende supermarcados på jakt etter Schweppes Tonic Water. En Gin&Tonic uten den rette tonic er en kjempekatastrofe, men jeg har fått nye tips om at den kan spores lengre nord på øya,- så det er fortsatt håp. Får jeg ikke ordnet saken snart få jeg ta en telefon til den lokale importøren. I morgen leier jeg sykkel og da får jeg en større action radius. Jeg har vært nede på Tony Roma`s ”Famous For Ribs” og bestilt bord til i kveld. De serverer utsøkte baby-back-ribs. Det er en halvtimes gåtur ned dit. På videoen jeg har lagt ved sees en snutt fra hotellet og fra Troya stranda.

Vår første dag på Tenerife.

Det er mandag og jeg avslutter den første dagen her på Tenerife med litt tekst og et par bilder. Jeg har tatt på meg ryggsekken og spasert over til Cafe Epoca hvor det har et stort utvalg av god kaffe m/likør, men også et trådløst nettverk kundene kan benytte.
I dag har vi slappet av på verandaen og ved bassenget, en stor sol har vært synlig hele dagen og jeg kan kjenne det stikker litt i lang-panna. Som bildet viser har vi for litt siden hatt lunch på verandaen og det ble suppe med en Rioja med en El Coto fra 2005. Til kaffen tok vi favoritten Apricot Brandy. Etter 14 dager her må vi nok regne med å betale overvekt på fly hjem.
Jeg må fortelle litt om reisen hit i går. Vi var ikke på hotellet før kl. o2. i natt,- ganske så slitne. Vi skulle reise fra Rygge 14.20 til Tenerife og planlagt framkomst var 19.00. Når vi satt og ventet på avgang med taxfree posene og alt pikk-pakk, så hørte vi over høyttaleranlegget at Spanair flyet hadde overfløyet Rygge og ville lande på Gardermoen. Det var for mye sidevind til å lande var årsaken. Jeg tittet ut av de store glass-panoramavinduene på flyplassene og så en mengde flaggstenger hvor vimplene hang rett ned som slips. Ikke bevegelse. Jeg sjekket senere på dagen med Rygge og vårt Spanair fly var det eneste som ikke hadde landet der den dagen. Vel, vi fikk så beskjed om at vi skulle snarest mulig til Gardermoen. Alle måtte levere tilbake taxfree og komme seg ut i 4 busser fra Schous. Når vi kom inn dit startet vi på igjen med security sjekk, taxfree shopping etc. Ved utgang 44 like før kl. 18, som nå var ny avgang, fikk vil beskjed om at vi skulle til Madrid. Spanair måtte bytte crew, EU regler sier at det er grenser for mange timer de kan jobbe i strekk. Turen gikk til Madrid (3,5 tim.) og etter en time på bakken dro vi videre til Tenerife (2,5 tim.) Det gamle crewet satt på med oss for å komme hjem til Tenerife. Det var mye galgenhumor ombord.
Men nå er vi framme og alt det er glemt. Jeg sov til over 08. i morges, og da var det rett ut til supermarcado for å kjøpe frokost. Jeg vekket Astri til egg og bacon med ferske varme rundstykke. Det ble stjerne i margen.